Svangerskapet, drømmer, tanker og forventninger!


 

Det finnes mange typer "skap", latskap, vennskap, samboerskap og det mye omtalte, sagnomsuste; svangerskapet. Alle mødre snakker om svangerskapet, og det er umulig å forstå før du har vært igjennom det før. Det er en fantastisk opplevelse som jeg alltid har drømt om å oppleve, så gleden var stor når jeg innså at jeg hadde et lite frø i magen!

I begynnelsen bekymrer man seg for rare ting som man aldri har tenkt over før. Jeg kunne ihvertfall ikke merke at jeg var gravid selv om jeg hadde symptomer som at jeg var veldig sliten og litt uvel. Så da tenker man "er jeg fremdeles gravid? kan jeg ha mistet fosteret uten å merke noe? har fosteret det bra? får det nok næring? kan jeg spise dette? kan jeg gjøre slik?" 

Det var vinter, en glatt vinter! Det var kaldt, lite snø og veldig glatt med hålkeføre overalt i lang tid. Jeg var livredd for å skli og ramle. Plutselig gikk jeg med brodder! Sånn som pensjonistene bruker! Brått ble fornuftige ting viktigere enn mote og utseende. 

Jeg har tidligere mistet et foster i begynnelsen av svangerskapet, så denne uroen om alt sto bra til ville ikke gi seg. Jeg fikk henvisning til tidlig ul etter noen uker for å berolige meg selv, der fikk vi se et lite bankende hjerte! Utrolig! Da torte jeg endelig å slappe av og tro på det som skjedde...

Så begynner magen å komme frem! Jeg tok bilder for hver uke... Syntes det vistes såååå godt! Lille kulen på det som hadde vært en forholdsvis slank kropp. Var veldig rart...



Etter ordinær ultralyd hadde vi også et kjønn å forholde oss til, inni den lille kulen på magen var ei jente! Ukene før hadde jeg også begynt å merke fosterbevegelser, og plutselig en kveld fikk også pappaen kjenne på et spark! Kanskje ble det mer virkelig for han også den kvelden. Jeg kommer ihvertfall til å huske det veldig godt resten av mitt liv.

I midten av svangerskapet dukker det også opp mange følelser og tanker du aldri har hatt før. Vi kjøpte leilighet, pusset den opp og handlet inn babyutstyr. Plutselig kommer en panikkfølelse, er jeg klar for å få barn? Jeg har jo jobbet med barn, vært barnevakt, har flere venner med barn og har tre fadderbarn, men å ha en liten en på full tid??
Som regel så er det jo veldig greit å levere fra seg barn når de begynner å gråte, eller så er du ferdig med å være barnevakt når du begynner å bli sliten. Hva skal jeg gjøre når lille er avhengig av meg 24/7? Etter en stund med panikk, tårer og omsider litt prat innså jeg at jeg er jo så heldig at babyen har en fantastisk pappa også! Jeg er jo aldeles ikke alene! 

Siste del av svangerskapet har de fleste frykter passert. Jeg er ihvertfall slutta å bekymre meg for fødsel og om jeg vil klare å ta meg av en baby. Nå vil jeg bare bli ferdig! Noe som blir mye sagt blandt gravide og mødre er "det er vel en grunn til at svangerskapet er såpass langt som det er", ikke bare skal frøet bli til en fullt fungerende baby, men de vordende foreldre må også få tid til å forberede seg og komme over alle frykter. Mange tenker nok på fødselen, jeg gjorde ihvertfall det i begynnelsen, nå blir jeg like skuffa hver morgen jeg våkner for at det "ikke skjedde noe i natt heller"!

Mødre og gravide; kjenner du deg igjen?


Ingen kommentarer

Skriv en hilsen!

ElinHS

ElinHS

30, Tromsø

Bor i Tromsø, med mine to Ragdoll katter, samboeren min og døtrene våre. Blogger i hovedsak om skjønnhetsprodukter, interiør og selvfølgelig blir det noe om mammarollen! Følg min interiørkonto på instagram: @solvegen

Follow on Bloglovin

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits