Erfaringer som førstegangsmor!


 

Det er få ting som er så spennende som å gå gravid! Mange forventninger, bekymringer, gleder og jeg ble ihvertfall overrasket over hva kroppen min er i stand til! I Norge er det god oppfølging under svangerskapet med jevnlige kontroller hos lege og jordmor. Etter fødsel foregår kontrollene på helsestasjon, mest fokus på barnet men også mor og familielivet. Du får bøker og lesestoff, samt at det finnes uendelig mange nettsteder med info. Med andre ord er mødre i dag godt opplyst og det skal bli fanget opp om noe ikke er som det skal. 

Likevel kan man bli usikker, det dukker alltid opp noe man glemte å spørre om og ikke minst blir man fortalt ting fra andre som gjør at man tviler på egne avgjørelser. De som er en generasjon eller to eldre enn meg hadde mange meninger om hvordan man skal gjøre ting og hva de mente var best. Mye var velmenende råd, og andre ting gjorde meg bare irritert. 

Det verste jeg har fått høre er "ikke la henne få pupp bare hun gråter" Nei det var ikke sikkert hun alltid var sulten men jeg utelukka alltid det først. Amming er ikke bare mat, det dekker tørst, det er trøst og kos. Hvordan skal babyen eller jeg ta skade av å kose oss med ammingen? Det er mye snakk om at ikke babyen skal bruke deg som en smokk, men ikke så mange tenker at det er jo smokken som er en erstatning for puppen og ikke omvendt... En baby trenger mye nærhet og det gjør den absolutt ikke krevende. Jeg misliker egentlig uttrykk som at babyer er "snille", "krevende" etc. Men det tar vi en annen gang ;)

Andre utsagn som provoserte meg: "ikke la henne sove på brystet ditt, det blir bare en uvane" og "samsoving er en dårlig vane". Det er da ikke mulig å skjemme bort en nyfødt baby med kos og kjærlighet! Jeg hadde henne å sove på brystet mitt så lenge hun ville det (det var ikke mange ukene før hun desverre ble for stor til det) og vi samsov frem til hun var 6 mnd. Kunne gjerne samsovet lengre, men da trengte hun ikke det mer og sov veldig urolig i samme seng som meg. Fikk så mange "råd" om hvordan jeg skulle få henne til å sove i egen seng osv uten å spørre om det. Godt ment men bare irriterende fordi dette ikke var noe problem for meg selv om andre så på dette som et kjempeproblem! Kan love deg at det er ikke mange unger som vil ligge på brystet ditt å sove særlig lenge og de blir ikke i senga sammen med deg for alltid heller :p 

Dette er ikke noe som passer for alle, men jeg trivdes veldig godt med å ha henne nært meg og kosa meg like mye som henne med all nærheten. De første ukene sov hun nesten ikke alene, mest på meg og sammen med meg. Jeg fikk da beskjed om at det kom til å bli en uvane, men jeg hadde selv troen på at hvis hun fikk det hun trengte kom hun til å bli tryggere og mer avslappet etterhvert. Jammen stemte ikke det for oss!

Her er (ironisk nok) et råd: stol på deg selv! Slapp av og ikke stress med at barnet MÅ ditt eller at du BØR datt. Barseltiden og permisjonen skal være kos, ikke stress for å tekkes andre og følge det de mener er normalt. Det er DU som kjenner barnet ditt best! Mulig en mor med mange barn og barnebarn har mange erfaringer, men hun har INGEN erfaringer med ditt barn :)

 

Vil sterkt anbefale artikler fra ammehjelpen og denne artikkelen om Det fjerde trimester!

 


Ingen kommentarer

Skriv en hilsen!

ElinHS

ElinHS

27, Tromsø

Bor i Tromsø, med mine to Ragdoll katter, samboeren min og dattera vår som er født juli 2014. Blogger i hovedsak om interiør, foto, skjønnhetsprodukter, og selvfølgelig blir det noe om mammarollen!

Follow on Bloglovin

Instagram

Kategorier

Arkiv

hits